Linjeforeningen for matematikk og fysikk ved NTNU

Teoretisk fysikk

Faggruppe – Astropartikkelfysikk

Astropartikkelfysikk er et fagfelt som tar for seg grensetilfellet mellom partikkelfysikk,
astronomi og kosmologi. Faggruppen forsker dermed på varierte
ting fra høyenergi astrofysikk, partikkelfysikk og kvantekromodynamikk i ekstreme
omgivelser.

Høyenergi astrofysikk

Høyenergi astrofysikk innebærer studiet av ekstremt komplekse dynamiske og
energirike fenomener som forekommer rundt de mest ekstreme legemene vi vet
om, slik som da svarte hull, nøytronstjerner, hvite dverger og supernovaer.

Partikkelfysikk utover standardmodellen

Denne faggruppen tar for seg videre utvikling av teorier knyttet til standardmodellen
og dens mangler. Det forskes blant annet på teorier rundt Higgsbosonet,
mørk materie og elementærpartikler.

Termisk QCD i ekstreme omgivelser

Forskningsgruppen sikter i all hovedsak på å forstå detaljer i faseovergangene
til kvarkgluonplasma.

Numerisk fysikk

Numerisk fysikk tar for seg numeriske metoder og hvordan disse kan brukes til å
løse problemer innenfor fysikk. Dette innebærer blant annet beregningskrevende
fysikk, numerisk matematikk og gjerne implimentering av fysiske fenomener i
diverse programmeringsspråk.

 

PoreLab – Centre of Excellence (SFF)

”Porelab” ble opprettet i 2017 som et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og
UiO. Det er rettet mot å forstp fysikken bak porøse medier via eksperimentelle,
teoretiske og beregningskrevende metoder.
Hvis man vil lese mer om ”Porelab” kan man lese om prosjektet på nettsiden:
https://porelab.no/

 

Hva kan man jobbe med etter utdanningen?

Teoretiske fysikere kan jobbe med mye forskjellig, gitt at de klarer å fremme
eller anvende kunnskapen sin. Her er noen eksempler:
Forsker, programutvikler, vitenskapsformidler, konsulent, industriutvikler, lærer.
Også diverse jobber innenfor energi, olje og gass, romteknologi, materialteknologi,
utdanning og IKT.

Bedrifter som ser disse tingene

Sintef, FFI, Schlumberger, Aker Solutions, NTNU, Accenture, diverse universiteter,
Metier OEC, Televerkets forskningsinstitutt, PST, ESA, NASA, Oceaneering,
Statoil, BCG Gamma, Microsoft, Statnett.

 

Hva ser bedriftene etter?

Forståelse av virkeligheten, forståelse av matematiske metoder og forståelse av
tyngre konsepter er noe teoretiske fysikere er gode på og som kan gjøre dem
ettertraktet på arbeidsmarkedet.

Hva man vil fokusere på kan man velge i mastergraden, der noen anbefalte
emner innenfor teoretisk fysikk er nevnt over. Et tips for å få jobbrelevant spesialisering
kan være å skrive masteroppgaven i samarbeid med en bedrift eller
offentlig institusjon. Dette gjør da at man får spesialisert seg i noe markedsrelevant,
som kan gi lettere jobb senere. For å få seg jobb er det ikke nødvendig
at man har skrevet masteroppgave i samarbeid med en bedrift. Utfordringen
blir da å fremme kunnskapen man har, men ettersom teoretiske fysikere har god
forståelse av tyngre konsepter, kan man lett tilegne seg ny kunnskap som kan
brukes.

Mange bedrifter ser også etter folk som kan å programmere, da blant annet
i Python eller C++. Derfor har vi i den foreslåtte fagplanen lagt inn TDT4102
som et eksempel på dette. Evnen til å lære nye konsepter fort, til tross for at
de er komplekse, er noe som også er ettertraktet av bedrifter innenfor mange
forskjellige fagfelt.

En ting som er verdt å merke seg er at alt for få vet hva teoretiske fysikere
kan gjøre. Derfor må man som regel markedsføre seg grundig og gjerne tørre å
søke på stillinger som ikke er utlyst.

Jobber

European Space Agency

Internship i ESA byr på mange forskjellige muligheter, ettersom man kan søke om å jobbe med ting som er relevant for studieretningen.

Forsvarets forskningsinstitutt

Sommerjobb som forsker innen enten matematikk eller fysikk. Mulighet å søke, selv for 1. års studenter.